Hopp til hovedinnhold

Kvalitetssystem - Tvilsmelding om fare for ikke bestått kliniske studier

Praktisk dyktighet i sykepleie og vernepleie blir vurdert til bestått/ ikke bestått.

Kriterier for å bestå praksisstudier er at studenten gjennomfører praksis som er i samsvar med læringsutbyttene som er beskrevet i progresjonsstigen eller i emneplan.

Kriterier for å få varsel om fare for ikke bestått praksisstudium er:

  • Studentens atferd og handlinger setter pasientens liv og/eller helse i fare
  • Svikt i et eller flere av læringsutbyttene for praksisstudiet (se eksempel på uakseptabel praksis)

Ved tvil om bestått praksisstudium

Oppstår det tvil om at studenten vil oppnå læringsutbytte og at vurderingsresultat kan bli «ikke bestått» i praksis, skal studenten informeres om dette halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode med et skriftlig varsel. Varslet kan gis før midtvurdering dersom situasjonen avdekkes tidlig. I varslet skal det fremkomme på hvilket grunnlag varselet om fare for ikke bestått kliniske studier blir gitt, og det skal konkretisere hvilke områder studenten må forbedre for å bestå ved sluttevaluering.

Formålet med varslet er en formell skriftlig beskjed til studenten og klar tilbakemelding på hva studenten må forbedre.

Varslet med begrunnelse og krav om forbedring skal underskrives av studenten, praksisveileder og lærer. Studenten skal ha kopi av det skriftlige varslet. Studentens underskrift er en dokumentasjon på at varslet er sett, ikke nødvendigvis at studenten er enig i varslet.

Studenten må vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå. Ved behov kan lærer og/eller praksisveileder trekke inn studieleder i veiledningen og vurderingen. Ved tvilstilfeller skal lærer ha det avgjørende ordet om perioden skal vurderes til bestått/ikke bestått. Konklusjonen av vurderingen er endelig og kan ikke påklages, kun ved formell feil.  

Varselet skal omfatte:

  • konkret beskrivelse av hva studenten ikke mestrer, med henvisning til hvilke læringsutbytte det gjelder
  • hvilke krav studenten må oppfylle for å få «bestått» i kliniske studier
  • plan for oppfølging og veiledning som skal følges av student, praksisveileder og lærer videre i perioden

Når varsel om ”ikke bestått” er gitt, skal veileder og lærer vurderer framdriften og resultatet av opplegget hver uke.

Lærerens rolle ved varsel om fare for ikke bestått kliniske studier

I kvalitetssystemet ved høgskolen finnes et eget dokument som omhandler nærmere informasjon om varsel om fare for ikke bestått i kliniske studier. Her kommer det blant annet frem at dersom det oppstår tvil om at studenten vil oppnå læringsutbytte og at vurderingsresultatet kan bli «ikke bestått» i kliniske studier, skal studenten informeres om dette halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode med et skriftlig varsel. Varslet kan gis før midtvurdering dersom situasjonen avdekkes tidlig. Ifølge forskrift til Rammeplan for sykepleierutdanning 2008 kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt, dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestått.

Ved tvilstilfeller skal lærer ha det avgjørende ordet om praksisstudiet skal vurderes til bestått/ikke bestått (Fagplan for sykepleierutdanning, HiM/Kvalitetssystemet).

Oppfølingen fra lærer etter gitt varsel om fare for ikke bestått kliniske studier skal ivareta følgende områder:

  1. Sikre at dokumentasjonen på vurderingen av studenten er så konkret og grundig som mulig

  2. Sikre at vurderingen blir basert på de aktuelle læringsutbyttene for perioden

  3. Ivareta både student og veileder i en utfordrende situasjon

  4. Veilede praksisveileder slik at hun/han best mulig kan fylle sin rolle som veileder og vurderer

  Dette kan gjøres ved at lærer:

  • Sender skriftlig melding til studieårsleder og studieleder om at det er gitt et varsel

  • Fastsetter tidspunkt for ukentlige samtaler med student og veileder og fører dette opp på skjemaet for varselet

  • Klargjører andre moment som oppfølgingen og veiledningen til studenten skal inneholde (for eksempel at studenten må følge veileders vakter, evt jobbe inn tidligere fraværsdager for å sikre veileder nok vurderingsgrunnlag, hvordan veileder skal gi studenten forsterket veiledning)

  • Leder de ukentlige samtalene. Lærer må her sørge for å fremme:

    • Studentens redegjørelse for eget ståsted og utvikling

    • Veileders tilbakemelding og i hvilken grad den stemmer med studentens egen oppfatning

    • Fokus på hvordan studenten opplever sin situasjon og samarbeidsrelasjonene mellom student, veileder og lærer. Hva ønsker studenten hjelp til? Hva er det veileder/lærer gjør som er positivt for studentens læring? Er det noe studenten ønsker at veileder/lærer skal gjøre mer av eller annerledes for å fremme læring og utvikling hos studenten?

    • Vurdere veilederens tilbakemelding som blir gitt i samtalen med det som står i ukeplanen. Er det samsvar her? Hvis ikke må det påpekes.

    • Løfte fram begrunnelsen for varselet og se spesielt på utvikling av dette/disse punktene

    • Hva studenten skal prioritere å jobbe med kommende uke

  • Veileder og støtter veileder i å stå i en situasjon de aller fleste opplever utfordrende, ved å sette fokus på:

    • Betydningen av å gi konkrete tilbakemeldinger og konkretisere områder som studenten skal jobbe videre med i ukeplanen

    • Veilederens vurderingsgrunnlag. Er dette de aktuelle læringsutbyttene eller er det «private» oppfatninger av hvilke krav studenten skal innfri?

    •  Hvordan opplever veileder å veilede en student som sliter med å innfri læringsutbyttene? Er det noe som utfordrer veileder faglig eller emosjonelt?

  • Skriver en logg over de ukentlige samtalene; hva ble her tematisert, hva ble gitt av tilbakemelding til studenten og hva ble en enig om for følgende uke. Kontakt med studenten/praksisveileder mellom samtalene kan også komme fram her. Argumentet for dette er å sikre dokumentasjon på oppfølgingen av studenten etter gitt varsel om fare for ikke bestått

  • Dersom lærer føler seg utrygg på sin rolle, må dette kommuniseres til studieårsleder som da tilrettelegger for nødvendig støtte til lærer

Konsekvenser av ikke beståtte kliniske studier

Får studenten ”ikke bestått” innenfor en periode i kliniske studier må studenten ta hele denne perioden om igjen før studenten kan fortsette studiet. Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en periode, den vurderes som en helhet.  

Studenten har rett til å gjennomføre den kliniske studieperoden én gang til dersom første gang vurderes til ikke bestått. Ved andre gangs ikke bestått av samme kliniske praksisperiode må studenten avbryte studiet.

Særskilte forhold:

Om studenten i slutten av perioden i kliniske studier viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå perioden, kan studenten likevel få karakteren ”ikke bestått”, selv om forutgående melding ikke er gitt, jfr. (Rammeplan for sykepleierutdanning og Rammeplan for vernepleierutdanning).

Oppstår en slik situasjon, skal det tas kontakt med studieleder umiddelbart som vil innkalle til et møte. De som deltar på møtet er student, studieleder, lærer og praksisveileder. Det utarbeides en protokoll fra møtet, som student underskriver.

Forskrift til rammeplan for sykepleierutdanning Fastsatt 25.jan.2008 og i Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning. Fastsatt  1. desember 2005

§ 5. Praksisvurdering

Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen.

Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

 

 
Våre partnere: