Hopp til hovedinnhold

Kvalitetssystem - Bruk av kilder m.m. ved oppgaveskriving

 

Skriftlig arbeid tar ofte utgangspunkt i tekster og forskjellige former for presentasjoner som andre st√•r bak og dermed har opphavsretten til. Referanser skal vise hvor stoffet er hentet fra, hva som er egne bidrag og hva som er andres. Slik kan opplysninger og sitater kontrolleres og etterpr√łves. God referanseskikk kan sikre mot plagiering. Korrekt bruk av referanser er viktig for alle typer rapporter og oppgaver.

Kildene kan v√¶re l√¶reb√łker, tidsskriftartikler, aviser, monografier, tekst p√• internett eller andre e-ressurser, kildekode til programvare, forelesninger, foredrag, bilder, film, lydopptak e. l. Uansett hva kilden er, skal den refereres. Det er ikke lov √• skrive av eller bruke "klipp-og-lim" uten √• oppgi hvor det er hentet fra. Det skal g√• klart fram hvilke kilder du har benyttet deg av. Det skal ikke gis inntrykk av at andres tanker, id√©er, synspunkter og resultater er ens egne. Derfor er det et krav at du skal referere og sitere p√• en klar og hederlig m√•te hver gang du benytter deg av en kilde.

Det er ikke bare tillatt √• benytte seg av kilder, det er sv√¶rt ofte helt n√łdvendig. √Ö bruke referanser viser at du anerkjenner andre forfatteres arbeider, at du har lest faglitteratur om emnet og at du kan sette arbeidet inn i st√łrre faglig sammenheng. Det viser ogs√• at du kan referanseteknikk og det gir leseren mulighet til √• finne igjen kildene som er brukt.

Referanser til muntlig stoff skrives ikke i litteraturlisten. I utgangspunktet refereres det heller ikke til muntlig stoff en har overh√łrt, f.eks. i forelesninger.  Der det er n√łdvendig, kan en bruke fotnoter til √• referere, f.eks. "NRK Dagsrevyen, 20.1.04". Der en har mottatt muntlig hjelp, kan en i artikler gi takk i artikkelens etterord (Acknowledgement). I st√łrre rapporter legges slike takksigelser til forordet.

Alle faglige p√•stander som ikke er dine egne skal dokumenteres. Det gjelder sitater, parafraser og henvisninger. Det er ikke n√łdvendig √• oppgi kilder for stoff som er allment kjent og akseptert. Her ved HiMolde har vi utarbeidet retningslinjer for bruk av referanser og skriving av litteraturlister.

Åndsverkloven beskytter opphavspersonen og sier at det er lov å sitere fra åndsverk i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er formålstjenlig, se Kopiering og opphavsrett.
Det er etablerte akademiske normer for kildebruk og kildehenvisninger. √Öndsverkloven og de akademiske normene overlapper og utfyller hverandre. Det er ikke alltid lett √• si hvor grensen g√•r mellom dem. Det er ikke nok √• la v√¶re √• gj√łre noe ulovlig, god akademisk skikk skal overholdes.

Fusk

Feil i eller manglende kildeangivelse kan regnes som plagiat og er forbudt. I eksamensarbeid blir det regnet som fusk. H√łgskolen vil behandle alle saker hvor det foreligger mistanke om fusk etter h√łgskolens Retningslinjer for behandling av saker om fusk.

Studentene har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i regelverket for eksamen. Hvis man er i tvil om man siterer og refererer på riktig måte, må man snakke med faglærer eller ansatte på biblioteket. Studenter skal fylle ut og levere obligatorisk egenerklæring i forbindelse med innlevering av studiepoenggivende oppgaver og hjemmeeksamen.

Alle studiepoengsgivende oppgaver skal leveres elektronisk i henhold til Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoengsgivende studentoppgaver. H√łgskolen bruker plagiatkontrollverkt√ły som sjekker elektronisk innleverte oppgaver mot tekst som er tilgjengelig p√• internett.

 

Reaksjon og konsekvenser

Reaksjonsformen ved fusk er hjemlet i Lov om Universiteter og h√łgskoler ¬ß 4-7 1b og ¬ß 4-8.3.

Loven gir hjemmel for annullering av eksamen/pr√łve og/eller utestenging av studenten. Ved utestenging fratas studenten retten til √• avlegge eksamen/pr√łve ved alle universiteter og h√łgskoler i Norge i utestengingsperioden. Saker ved mistanke om fusk legges fram for og avgj√łres av h√łgskolens klagenemnd.