Hopp til hovedinnhold

Kvalitetssystem - Incentiver for forskning og publisering

1. Bakgrunn

Forskning og publisering er n√• kommet inn som en komponent i budsjettmodellen fra departementet. Det inneb√¶rer at publikasjonsmengde har direkte innvirkning p√• h√łyskolens inntekter. Regelverket for dette er basert p√• en rapport fra Universitets- og H√łgskoler√•det (UHR) som innf√łrer begrepet publikasjonspoeng. N√¶rmere beskrivelse om dette finner du p√• Cristin.

Det er etablert et system med godkjente publikasjonskanaler, For at h√łgskolen skal f√• inntekter fra publisering m√• den alts√• skje gjennom en godkjent publiseringskanal. Publiseringskanalene er inndelt i to ulike grupper. De fleste kanalene tilh√łrer gruppen som kalles "niv√• 1", mens et mindre antall (ca 20 % av niv√• 1) tilh√łrer "niv√• 2"-gruppen. Niv√• 2 publikasjoner gir h√łyere uttelling enn publikasjoner p√• niv√• 1. Du kan s√łke i registeret over publiseringskanaler p√• http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/

Retningslinjene fra UHR beskriver systemet med publiseringskanaler slik:

Vitenskapelige publiseringskanaler er periodika, serier, nettsteder og bokutgivere som er organisert redaksjonelt for å utgi vitenskapelige publikasjoner som samsvarer med definisjonen på vitenskapelig publikasjon.

Vitenskapelige publiseringskanaler deles i to hovedformer:

  • Periodika, serier og nettsteder med ISSN
  • Utgivere av publikasjoner med ISBN

Det er etablert to autoritetsregistere for vitenskapelige publiseringskanaler, ett for ISSN-titler og ett for utgivere av ISBN-titler. Registeret er tilgjengelig p√• adressen http://dbh.nsd.uib.no/kanaler 

Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler er kvalitetsrangert i to niv√•er. Publikasjoner utgitt i kanaler med h√łyeste kvalitetsrangering blir gitt ekstra uttelling i finansieringssystemet. Et utvalg under UHR forest√•r endelig godkjenning av kanaler p√• niv√• 1, og definerer niv√• 2 i samr√•d med de nasjonale fagr√•dene.

2. Publikasjonsformer

(Denne seksjonen er hentet fra DBH/Cristin.)

Vitenskapelige publikasjoner kategoriseres i tre grunnformer:

  • Vitenskapelige monografier: Publikasjonen har en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppf√łrt i tilknytning til tittelen.
  • Vitenskapelige artikler i antologier: Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppf√łrt i tilknytning til hver publikasjon.
  • Vitenskapelige artikler i periodika, serier og nettsteder (ISSN-titler): Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel som har ISSN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppf√łrt i tilknytning til hver publikasjon.

Noen spesielle forhold nevnes i det f√łlgende.

Arbeider i blandede publiseringskanaler

Hver publikasjon skal tilfredsstille kravene til vitenskapelig publisering som gitt i UHRs definisjon. Enkelte fagtidsskrifter med egne seksjoner for vitenskapelig publisering inngår som godkjente publiseringskanaler. Fra disse skal det kun ordinære vitenskapelige artikler som har undergått fagfellevurdering som gir uttelling.

Monografier og antologiartikler

Med monografi skal menes et sammenhengende verk forfattet av en enkelt person, eller flere personer som st√•r ansvarlige for hele verket. Det er boken som skal telles, ikke de enkelte kapitler. En vitenskapelig monografi er en st√łrre publikasjon som formidler ny, forskningsbasert kunnskap prim√¶rt rettet mot et akademisk fagfellesskap.

Det skilles p√• f√łlgende m√•te: Monografier er publikasjoner hvor publikasjonens tittel har ISBN. Forfatternavn er knyttet til denne tittelen. Antologiartikler har titler uten eget ISBN, men er publisert i tilknytning til en (overordnet) ISBN-tittel. Forfatternavn er knyttet til artikkelens tittel.

Monografier og antologiartikler skal v√¶re fagfellevurdert p√• samme m√•te som for tidsskriftartikler. Med fagfellevurdering menes i denne sammenhengen at b√łker og artikler skal v√¶re underg√•tt vurdering av uavhengig fagekspertise i forbindelse med utgivelsesprosessen.

Ikke alle monografier tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet. L√¶reb√łker (b√łker skrevet spesifikt for undervisningsform√•l), og b√łker rettet mot allmennmarkedet, som kategorier som ikke skal telle som vitenskapelige monografier. Ut fra den generelle definisjonen vil normalt heller ikke f√łlgende publikasjonstyper gjelde:

  • Popul√¶rvitenskapelige b√łker, debattb√łker
  • Arbeidsrapporter og notater
  • Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger, redigerte verk
  • Annen sakprosa/faglitteratur som ikke er basert p√• original forskning
  • Skj√łnnlitteratur

Kun original litteratur skal telles. Ikke nyutgivelser, og ikke oversettelser. Hver bok som rapporteres skal v√¶re tilgjengelig for publikum gjennom salg, og v√¶re identifisert med ISBN. I tilfeller der b√łker er utgitt i serier med ISSN, skal dette benyttes som referanse, og serien skal v√¶re godkjent som publiseringskanal. Serier som ikke har ISSN, blir ikke vurdert som publiseringskanal. Det betyr at publikasjoner i slike serier kan telles som forlagspublikasjoner, og serien trenger ingen godkjenning.

Konferansebidrag og artikler

Artikler skal bare telles en gang. I noen sammenhenger blir en artikkel publisert i flere godkjente kanaler. Et konferansebidrag blir for eksempel vanligvis publisert i konferanseproceedings, men kan også bli offentliggjort i et tidskrift eller en bok. En må da velge hvilken referanse som skal benyttes til dbh-rapportering.

Konferansepublikasjoner

Konferansepublikasjoner telles p√• samme m√•te som tidsskriftsartikler hvis de har tilknytning til godkjent ISSN-tittel i registeret, og p√• samme m√•te som antologiartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISBN-utgiver i registeret. Det er serie eller utgiver som er kanal, ikke den bestemte og daterte konferansen. I fag hvor konferansepublisering er vanlig og konferansene holdes jevnlig, er publikasjonene fra konferansene vanligvis knyttet til en serietittel (ISSN) eller til et forlag, en institusjon eller en forening som er fast distribut√łr (ISBN-utgiver). Forel√łpige publikasjoner som kun blir distribuert p√• konferansen og verken kan knyttes til en ISSN-tittel eller en ISBN-utgiver, skal ikke rapporteres. Det er den ferdige publikasjonen i godkjent kanal som skal rapporteres.

For at et konferansebidrag skal kunne telle, m√• det alts√• v√¶re gitt ut i en bok, et tidsskrift eller CD med normal distribusjon i godkjente publiseringskanaler, og v√¶re p√•f√łrt ISSN og/eller ISBN. I Frida og Forskdok m√• bidraget registreres som artikkel i bok eller ISSN-serie/tidsskrift. Det er ikke konferansene som regnes som publiseringskanaler.

Med utgangspunkt i dette har h√łyskolen vedtatt retningslinjer for st√łtte til forskning og publisering. Forslaget til retningslinjer som ble lagt fram for styret, og som styret vedtok, er vist i Vedlegg 1 (lenger nede p√• siden).

I tillegg vedtok styret at det skulle etableres et tredje publiseringsniv√•, niv√• 0, som skulle fange opp en del publisering som faller utenfor de nasjonale registrene. H√łgskolen ble gitt fullmakt til selv √• utarbeide kriteriene for niv√• 0. Retningslinjer og kriterier for niv√• 0 publikasjoner ble vedtatt av Forskningsutvalget 29.9.2006. Se Vedlegg 2. 

Det pågår også et arbeid for å utvikle et nasjonalt system for formidling. Det vil omfatte lærebokskriving, foredrag, kronikker og også prosjektsamarbeid av ulike slag. Det er ennå usikkert hvordan dette systemet blir og når det eventuelt blir satt i verk.

De retningslinjer og prinsipper som beskrives i det f√łlgende er avgrenset til √• gjelde vitenskapelig publisering.

3. Publiseringsmidler - "opptjening" for den enkelte

Beregning av publiseringsmidler (i norske kroner) for den enkelte forfatter skjer ut fra f√łlgende modell.

               b =  b0 * k(n + pi

hvor               bi= incentivbel√łp for forfatter i
                      bi 
 = startbel√łp (kr 5000)
                     
k = korreksjonsfaktor for publikasjonstype

                      n = kvalitetsniv√• (1 eller 2)
                
      pi= poengbidrag fra forfatter i som godskrives HiM (forfatterandel)

Parametrene i modellen er vist i tabellen nedenfor.

Startbel√łp (b0): 5000

Korreksjonsfaktor (k)

Totale publikasjonspoeng (P)

Publikasjonskategori

Kvalitetsnivå (n) = 1

Kvalitetsnivå (n) = 2

Vitenskapelig monografi

1,5

5

8

Artikkel i periodika og serier

1,0

1

3

Artikkel i antologi

0,8

0,7

1

Publikasjonspoengene for en enkelt publikasjon deles på antall forfattere. Det vil si at

                                    P = summen (i er antall forfattere)  pi

 

Dersom en forfatter oppgir to institusjoner i artikkelen, blir denne forfatters andel av poengene delt likt p√• de to institusjonene. Korreksjonsfaktoren k bidrar i praksis til √• justere startbel√łpet (b0).

Biblioteket f√łrer l√łpende oversikt over publisering og er saksbehandler for forskningsutvalget i disse sakene. Er det tvil om hvilke kategorier en publikasjon faller innenfor vil forskningsutvalget ta avgj√łrelse.

F√łlgende eksempler kan vise hvordan publiseringsmidlene beregnes.

Eksempel 1.
Per Hansen, Ole Olsen og Tora Andersen, alle ved HiM, har publisert en artikkel p√• niv√• 1. Denne gir 1 publikasjonspoeng, dvs at antall poeng pr forfatter er lik 0,33. Incentivbel√łpet pr forfatter (bi) blir da:

                    bi = 5000 *1,0(1 + 0,33) = kr 6650

HiM vil få inntekter fra ett publikasjonspoeng.

Eksempel 2.
Per Hansen og Tora Andersen, HiM, har skrevet en artikkel sammen med en kollega fra USA. Artikkelen er p√• niv√• 2. Totalt antall publikasjonspoeng er lik 3, dvs 1 poeng pr forfatter. Incentivbel√łpet blir da:

                      bi  = 5000*1,0(2+1)  = kr 15000

HiM vil få inntekter fra 2 publikasjonspoeng da 2/3 av forfatterne er fra vår institusjon.

Eksempel 3.
Ole Olsen, HiM, har skrevet en artikkel i en antologi sammen med tre fagkolleger ved norske og utenlandske universiteter. Artikkelen er p√• niv√• 1 som gir 0,7 publikasjonspoeng, dvs 0,175 poeng pr forfatter. Ole Olsens incentivbel√łp vil da bli:

                      bi = 5000*0,8(1+0,175)  = kr 4700

HiM vil motta inntekter tilsvarende 0,175 publikasjonspoeng

4. Hvem kan få publiseringsmidler

Alle ansatte i fast stilling og midlertidig ansatte i hovedstilling ved HiM kan opparbeide publiseringsmidler. Dette inkluderer stipendiater og postdoktorer. Personer som slutter ved HiM har ikke lenger rett til å benytte eventuelle opparbeidete publiseringsmidler.

5. Hva kan midlene brukes til

Publiseringsmidlene er formelt sett h√łgskolens midler, og disponeres av avdelingen. Publiseringsmidlene kan ikke tas ut som l√łnn. Det inneb√¶rer at man p√• vanlig m√•te m√• s√łke om bruk av midlene. En s√łknad er dessuten n√łdvendig for at avdelingen skal ha oversikt over den enkeltes "saldo". Hensikten med dette systemet er √• stimulere til √łkt forskning, og det som man s√łker om √• bruke midlene til vil v√¶re alt som bidrar til √• fremme forskning og faglig arbeid. Eksempler p√• anvendelser vil v√¶re:

  • Faglige reiser (konferanser, etc.)
  • Forskningsopphold ved annen institusjon 
  • Forskerbes√łk fra annen institusjon
  • PC og annet relevant utstyr
  • Leie av tjenester, for eksempel til datainnsamling, dataanalyse, spr√•kvask, m.m.
  • Litteratur, spesiell programvare, m.m.
  • Medlemskap i faglige foreninger, personlige abonnement p√• journaler, etc.

Dette er eksempler på anvendelse. Midlene kan også benyttes som delfinansiering av en reise, forskningsopphold, el.l.

6. Prosedyre

S√łknad om √• benytte midlene sendes til avdelingen og behandles p√• vanlig m√•te. Tanken er at disse midlene i stor grad skal erstatte de tradisjonelle reisemidlene. I forbindelse med innvilgelse av reisemidler vil det derfor bli gjort oppmerksom p√• at (om) reisen finansieres av publiseringsmidlene. Dessuten vil regelen om at alle skal kunne f√• minst en konferansereise pr √•r til inntil kr 25000 (forutsatt presentasjon) komme til anvendelse.

7. Generelt

 Det er viktig √• presisere at publiseringsmidlene bare √©n mulig finansieringskilde for reiser, utstyr, m.m. Det b√łr v√¶re en m√•lsetting for alle vitenskapelig ansatte √• delta i forskningsgrupper som kan skaffe en eller annen form for ekstern finansiering til sin forskningsaktivitet. Aktuelle kilder kan v√¶re Forskningsr√•det, Administrativt forskningsfond for Midt-Norge, Norgesuniversitetet, Helseforetakene, VRI, NCE, m.m. Avdelingsledelsen eller leder for n√¶ringsrettet virksomhet kan gi n√¶rmere informasjon om aktuelle muligheter.

6. Foreldelse

Midler som ikke er benyttet innen tre √•r etter opptjenings√•ret vil g√• tilbake til avdelingens driftsbudsjett. 

Vedlegg 1 - Retningslinjer for st√łtte til forskning og publisering

Bakgrunn

Universitets- og h√łgskoler√•det har etablert et register over godkjente publiseringskanaler som gir √łkonomisk uttelling for institusjonene (forskningskomponenten i finansieringsmodellen). Registeret er tilgjengelig p√• NSD's nettsted: http://dbh.nsd.uib.no/kanaler. Basert p√• innrapportert publisering blir det for hver institusjon beregnet et antall publikasjonspoeng. Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og niv√•. Dette danner grunnlaget for inntekten til h√łgskolen.

En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

  • Presentere ny innsikt
  • V√¶re i en form som gj√łr resultatene etterpr√łvbare eller anvendelige i ny forskning
  • V√¶re i et spr√•k og ha en distribusjon som gj√łr den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
  • V√¶re i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for "fagfellevurdering"

Nærmere presiseringer av dette finnes på NSD's nettsted.

Målsetting

I strategisk plan for 2006-2009 er f√łlgende konkrete m√•l satt opp: Publiseringsaktiviteten skal √łkes. Hver f√łrstestilling skal i gjennomsnitt publisere en vitenskapelig artikkel per √•r.

M√•lsettingen med et nytt incentivsystem m√• dermed bli √• bidra til dette. Videre m√• det v√¶re en m√•lsetting at h√łgskolen f√•r s√• stor uttelling gjennom forskningskomponenten som mulig. M√•lsettingen blir derfor todelt:

  1. √• √łke den totale publiseringen ved H√łgskolen i Molde, og
  2. å oppfordre til at publiseringen skjer i de godkjente kanalene

Videre er det √łnskelig √• ha et system som er enkelt, oversiktlig og forutsigbart.

St√łtte til publisering

Artikler i godkjente journaler st√łttes med

  • Kr 10.000 pr publikasjon p√• niv√• 1
  • Kr 25.000 pr publikasjon p√• niv√• 2

Andre publiseringsformer blir st√łttet i henhold til antall publikasjonspoeng fastsatt i de nasjonale retningslinjene. St√łttebel√łpet pr publikasjonspoeng vil v√¶re det samme som en artikkel p√• niv√• 1.

Disponering av midlene

Midlene fra publiseringsst√łtten disponeres av avdelingen, og det er avdelingen som etter s√łknad bevilger st√łtte til den enkelte forsker p√• vanlig m√•te. St√łtten kan benyttes til faglige reiser, forskerbes√łk, medlemskap i faglige foreninger, utstyr, litteratur eller annen forskningsrelevante aktiviteter. Avdelingen f√łrer oversikt over forbruk og opparbeiding av midler p√• personniv√•.

Konferansereiser

Ut over de midlene den enkelte har opparbeidet p√• grunnlag av publisering kan det gis reisest√łtte til en konferansereise pr √•r med inntil kr 25000. St√łtten er betinget av man har en presentasjon av paper eller annen aktiv medvirkning p√• konferansen.

Oppstartsst√łtte

For at forskere skal komme i gang med publisering kan det gis st√łtte til totalt fem konferansereiser under forutsetning av at man har presentasjon av paper. Av budsjettmessige √•rsaker settes det her en grense p√• inntil to konferansereiser pr √•r.

Driftsst√łtte for stipendiater/doktorgradsstudenter

H√łgskolens egne stipendiater og kvotestudenter disponerer inntil kr 100 000 til driftsst√łtte for hele doktorgradsperioden.

Selvfinansierende doktorgradsstudenter disponerer inntil kr 50 000 for hele doktorgradsperioden. Selvfinansierende studenter m√• dokumentere at det er gjennomf√łrt et arbeid svarende til minimum ett √•rs doktorgradsstudier f√łr det kan gis driftsst√łtte.

Doktorgradsutvalget ved veileder er ansvarlig for bruken av midlene som kan benyttes til reiser, driftsst√łtte, utstyr mv.

Molde 4.4.2006

Ottar Ohren

Vedlegg 2 - Niv√• 0 ved H√łgskolen i Molde

(utdrag av referat fra Forskningsutvalgets m√łte 5/06 den 29.9.2006)

Sak 19/06   Definisjon av niv√• 0

 Eli Sjo orienterte om avdelingen behandling av saken, og la fram avdelingsledelsens forslag til definisjon av niv√• 0.

Konklusjon:

Forskningsutvalget anbefaler at nivå 0 defineres som:

Internasjonale vitenskapelige tidsskrift med referee-ordning som ikke er på UHR's liste.

Presentasjoner på internasjonale vitenskapelige konferanser med referee-ordning

basert på fullt paper eller poster.

Nasjonale vitenskapelige tidsskrift med referee-ordning som ikke er på UHR's liste.

Presentasjoner på nasjonale vitenskapelige konferanser med referee-ordning

basert på fullt paper eller poster.

Norske og internasjonale fagb√łker fra anerkjent forlag. Godkjent bidrag inkluderer medforfatterskap eller forfatterskap av kapittel.

Forskningsutvalget skal godkjenne alle publikasjonskanaler på nivå 0.

Forskningsutvalgets forslag til definisjon av nivå 0 blir justert på grunnlag av fremtidig definisjon av formidlingskomponenten og i forhold til erfaringer.